Salmeformidling

Hvor mange ganger har vi ikke sagt til oss selv, at vi er gode nok, uten å mene det? Og den der nestekjærligheten som man alltid skal ha overskuddet til? Klarer man egentlig det hele tiden? Og alle gangene noen sier at “du er god nok som du er” og til svar, nikker og smiler man, - ikke fordi man sier seg enig, eller tror på det som blir sagt, men fordi det tar så unødvendig med tid å begynne å diskutere på det. For innerst inne vet vi alle én ting om oss selv:
Vi kunne jo vært bedre….

Men tenk om vi alle bare turte å innse dette uten å dømme oss selv? Tenk om vi kunne si: “Joda, jeg er god, men jeg kan også blir bedre” - med kjærlighet. Da ville vi ikke trykket oss selv så mye ned lenger. Og ved at vi kunne gi oss selv det rommet til å være gode, selv om vi samtidig kan bli bedre, så kan vi også gi andre det rommet og den kjærligheten. Vi kan si til andre: “ja, du er god og du kan bli bedre” - og det kan vi si med kjærlighet. Vi kan si: “Kult! Sånn ble det. Jeg vet at du gjorde ditt beste, og mer kan jeg ikke kreve i dag”. - Det kalles nestekjærlighet.

Vi må våge å være ærlige men å elske samtidig.

Det samme er det med disse salmene.

Vi kan blir så utrolig lei av å høre alle ordene om at “du er god nok!” eller “følg Herren din Gud så blir alt bra!”

Men hva om vi våget å se på dette med nye øyne. Hva betyr de ordene EGENTLIG for deg?

Hvis jeg skal følge de gode kreftene, så lytter jeg aller først til mitt indre. Derfra kan jeg hente alt jeg trenger. Og så lenge mitt indre har et ønske om å elske og om å utvikle, så vet jeg at jeg kan stole på meg selv.

Men veldig ofte trenger vi en ytre stemme til å veilede oss. For hvordan kan vi vite at vi har rett?

Det er nettopp det som som kan være så frustrerende med en salmesang. Den oppfordrer til å lytte til en stemme som aldri sier ord med lyd, men heller gir oss en følelse av sannhet og kjærlighet. Men hvor kommer den følelsen egentlig fra? Fra oss selv? Eller fra noe annet?

I salmen “lær meg å kjenne” synger vi:
“Lær meg å kjenne dine veie
og gå den trøstig skritt for skritt (…)”

Hva betyr det?

Tenk om det betyr:
”Lær meg å lytte til stemmen uten ord
og følge veien som fører til aksept og kjærlighet”

Vi er ikke her for å formidle din sannhet til deg, men heller for å åpne et rom som inspirerer til nye tanker.

Men jeg håper vi alle kan være enige om én ting:

Du ER god, og i tillegg har du en mulighet hver dag til å bli bedre.
Og det er en god ting.

Forestillingen lages og spilles av:

Danser Johanne Sundfør

Skuespiller og sanger Elisabeth Eilertsen Eldevik

Forestillingen vises etter bestilling og med ønskede justeringer i forhold til valgt tema.

Tidligere visninger:

3. juledag 2022 i Fåberg kirke

26. mars 2023 i Nordre Ål kirke, i forbindelse med Maria budskapsdag

Julaften 2023 i Fåberg kirke